OFF TOPIC: Vi har sett Anchorman 2

anchorman2
Snart er Ron Burgundy tilbake på lerretet i Anchorman 2. Vi har sett filmen, og tenker høyt om oppfølgeren til tidenes komedie.

Det har kanskje ikke så mye med spenning og krim å gjøre, men her i redaksjonen (spesielt meg) er vi så nesegruse beundrere av Will Ferrell og Ron Burgundy at vi må skrive litt om Anchorman 2.

Jeg har sett Anchorman 20-25 ganger, har laget Stay Classy Mixtape med DJ Herkules, og et sted på kroppen min står det – fra 2005 eller 2006 – STAY CLASSY med blekk for evig og alltid. Stor fan, med andre ord. Jeg simpelthen elsker denne storslagne, tidvis absurde fortellingen om den velkledde, pompøse ankermannen på lokalt San Diego TV, en 70-tallsmann med altfor lite talent og altfor mye selvtillit.

Uansett. Her om dagen så jeg Anchorman 2: The Legend Continues på en forhåndsvisning, og gjorde meg umiddelbart noen tanker. Det vil si: jeg gjorde meg minst tusen tanker om filmen. Her har du noen av dem:

PS: Jeg bør kanskje advare om spoilers, men finnes det spoilers når det gjelder komedier? Både Anchorman og Anchorman 2 er jo bare sketsjer som er sydd sammen til en slags handling, vi snakker ikke akkurat Tinker Tailor Soldier Spy-kompleksitet i handlingen her.

1. Utgangspunktet: Vi er i 1979, og Channel 4 News Team fra San Diego er spredd for alle vinder. Ron jobber sammen med Veronica Corningstone i New York, men får plutselig sparken samtidig som Veronica får kremjobben. Ron stikker fra Veronica, blir alkis, og jobber på San Diego Sea World da tilbudet om å jobbe for Global News Network kommer på bordet. Ron samler sitt News Team, og sammen drar de til New York for å bidra til USAs første 24-timers nyhetskanal. It is on!

2. Humoren ligger bare delvis i Ron Burgundys møte med New York anno 1979. Veronica dater en Manhattan-psykolog, en afro-amerikansk kvinne er blitt redaksjonssjef,  New York danser til disco, og nyhetene er i voldsom endring. Likevel er det overraskende få overtydelige tidsreferanser. Vi – og Ron – blir riktignok introdusert for crack, denne dillen som “everybody in New York” er opptatt av, men ellers foregår det meste på filmuniversets egne premisser. Anchorman 2 er ikke en parodi på 1979 eller 80-tallet, slik det har vært spekulert i tidigere. Det er en ren oppfølger til Anchorman – The Legend Of Ron Burgundy.

3. Det betyr også at det blir gjensyn med en rekke klassiske elementer fra den første filmen. Vi snakker selvsagt lyden av jazz flute (med et touch av disco flute og en herlig hommage til Blades of Glory), en utvidet og avgjørende news fight (med Tommy Wirkola inni der et sted, selv om han ikke var på rulleteksten), joviale whore-referanser til Veronica Corningstone (“go back to your home on Whore Island!” var en av de mest minnerike Burgundy-replikkene i første) og til og med en cameo fra selveste Wes Mantooth. I tillegg møter vi selvsagt Brick Tamland, Brian Fantana og Champ, med Steve Carells Brick Tamland som den som får mest tid på lerretet.

4. Det som derimot ikke er med er…Stay Classy! Uttrykket dukker bare opp én gang, da sagt syrlig av Burgundys nemesis Jake Lame. Derimot har Ron Burgundy nå byttet ut den lokale sign-off linje “You stay classy, San Diego” med riksdekkende “Don’t just have a great night, have a great American night”. Det ser kanskje ikke så rått ut svart på hvitt, men trust me: det funker når du ser dypt inn i øynene til Ron Burgundy. I tillegg får vi et suverent møte med Ron Burgundys voodoo-angst, og mye av humoren ligger i Burgundys evne til å si de mest absurde ting med fullt alvorsansikt.

5. Ron Burgundys møte med kvinnelig african-american sjef er en slags rød tråd gjennom filmen, og understreker hvor mye han er i utakt med både tidsånden og folk generelt. “It’s not african AND american? Are you sure? I can’t say it, like fish and chips?”. Scenen da han er hjemme hos familien til sjefen er også det man i gamle dager ville kalt ellevill, og til Anchorman-nerdene der ute: den ene setningen fra traileren (“Can any of you convicts with the shortest record pass me the mashed potatoes?” er byttet ut med en mye drøyere punchline (“Can any of you pipe hitting bitches pass me the mashed potatoes?”).

Jeg kunne skrevet og synset og analysert i det uendelige, men tenker jeg skal la det bli med disse dryppene. Denne filmen kommer til å bli analysert i det uendelige på vorspiel, nachspiel og i alle mulige sammenhenger, og jeg må se den fire-fem ganger til før den virkelig viser hvordan den står i forholde til forgjengeren.

For når man skal måle suksessen og kvaliteten til Anchorman 2: The Legend Continues, er det ikke nødvendigvis førsteinntrykket som teller. Det er hvor mange ganger man ser filmen, og hvor ofte man smeller til med sitater fra filmen. Førsteinntrykket er uansett at dette er en film jeg vil se mange ganger, så da er vel mission: accomplished i første omgang?

Anchorman 2: The Legend Continues har norsk kinopremiere 6. februar. I KNOW, det er irriterende lenge etter amerikansk premiere nå i desember. Helt enig.