Hva skjer når partneren din svindler meksikanske narkokartell for noen millioner dollar? Du ender opp ved en innsjø i Missouri og får egen Netflix-serie, selvsagt! Vi anbefaler Ozark.
En finanskonsulent lever et normalt liv med familien i Chicago. Han tjener solid med penger, ungene er poppis på Instagram og i skolegården, og konen har avsluttet en karrieren for å være hjemmeværende. Hvordan staver du Den Amerikanske Drømmen?
Slik åpner Netflix’ nye serie Ozark, men kaoshestene slippes raskt ut i manesjen. Marty Byrdes stødige pengeflyt kommer nemlig fra hvitvasking av penger for mexicanske narkokartell, og de blir naturligvis voldsomt misfornøyd da det viser seg at noen i vaskingen har vippet millioner av dollars til sides.
Marty Byrdes eneste vei ut av den krisiske situasjonen er å flytte langt bort, ta med seg millioner av narkodollars og hvitvaske på spreng for en meget sint mafia.
Familien er omtrent like sinte, for de var ikke klar for å flytte fra fancyliv i Chicago til ruralt liv blant fjellene og den kunstig konstruerte innsjøen i The Ozarks.
Det er hva som skjer i løpet av de første 30 minuttene av Ozark, før serien etablerer seg langs innsjøbredden i Missouri. Fungerer det? Åjada. Har Netflix fått seg en ny serieku de kan melke og fore i seosng etter sesong. Meget mulig! Her er noen poenger etter å ha sett gjennom 10 episoder.
PS: Det kommer spoilers, så om du ikke har sett Ozark er det mulig du bør pløye gjennom sesongen og komme tilbake. På spørsmålet om det er verdt å se serien, vil vi rope ut et rungende ja, selv om det kommer et par innsigelser under her.
— Jason Bateman er strålende i hovedrollen som Marty Byrde. Bateman har slått seg opp som den «vanlige» fyren i outrerte komedier (Arrested Development) eller den lett frustrerte fyren i mainstream komedier (Identity Theft), og tar med seg all sin ordinære, stabiliserende bagasje inn i rollen som den prøvede finansmannen. Han er rett og slett den beste i verden på å utstråle nå-tenker-jeg-lynraskt-analystisk-og-knuser-tall mens noen har en pistol mot ham eller familiemedlemmene.
— Laura Linney gjør også en tilsvarende sterk rolletolkning av konen Wendy, som både er kjærlig mamma, handlekraftig kjæreste, utro kone og nervøs husmor.
— Plottet minner umiddelbart om Breaking Bad, hvor helten er en vanlig fyr som takket være utfordringer, stort talent og noen lett tilfeldige muligheter ender opp i et serievennlig kaos. Ved nærmere samkvem med Marty ser vi uansett at han er en ganske annerledes type enn Walter White. Marty er mer kynisk fra start, men også en mer hensynsfull type. Den viktigste forskjellen er likevel at han aldri, aldri viser tegn til bitterheten som av og til bobler over hos Walter White.
— Jeg elsker hvor effektivt og medrivende Ozark setter i gang. Første episode er perfekt fra åpningen i Chicago til familien Byrde stirrer ut over storslagene Lake of the Ozarks mens filmedronen flyr stadig høyere og viser kvadratkilometer av deres nye, ufrivillige hjem.
— Scenen som åpner episode 2, hvor Marty og Laura krangler om skyld og utroskap, er muligens min favorittscene i hele sesongen. Når Byrdes monolog avslutter med «the sound of your lover hitting the pavement is the only thing that makes me sleep at night» før han får seg en helsesmell av Wendy setter tonen for familiedrama av mest serievennlige sort.
Her kan du høre det nydelige lydsporet til Ozark som Spotify-spilleliste
— Kult med de fire forskjellige symbolene i O-en i starten av hver episode!
— FBI-agent Roy Petty tendenserer til å bli for karikert, men historien med ham som lokker Russ Langmore inn i fiskebusiness og elskov gir til slutt serien et ekstra psykopatløft. De fleste serier gog filmer tjener på å ha en uforutsigbar FBI-agent i stallen.
— Når vi snakker om inspirasjonskilder, må Justified nevnes som likeverdig med Breaking Bad. For mens Marty Byrde har en del felles med Walter White, er figurene som befolker elvebredden og fjellene som hentet ut fra nabobygden til Harlan County. Skurkefamilien Langmore, de kalkulerende psykopatene i Snell-slekten og ikke minst den lakoniske, pragmatiske sheriffen John Nix. Det oser hundreår med familiebånd, hjemmebrenning, begravde hemmeligheter og/eller fiender og mye lyssky dyrking i de ufremkommelige fjellområdene.
— Det er også spor av Bloodline og The Affair i seriens DNA. Det er et tydelig skille mellom oss — som har bodd her i generasjoner — og dem — turister, nykommere som tror de vet hvordan plassen skal drives — som står steilt mot hverandre. I noen episoder dyrkes dette aktivt i Ozark, og det gir også en mulighet til å flytte rollefigurer enkelt og troverdig inn og ut av historien.
— Sesongen og episodene er, som så mange andre serier, for lang. Det fungerer bra i åpningsepisoden og finalen (som til og med er 80 minutter), men midtveis i sesongen trår Ozark vannet. Det blir for mye frem-og-tilbake for Marty og familien uten at det blir noe fremgang.
— Derimot synes jeg avslutningen er briljant i all sin oppsummering og tydelighet. Scenen da Marty og Wendy sitter i hver sin bil og lengter etter hverandre er fint hint til åpningen i episode 2, og møtet mellom Marty og barna på slutten er rørende. Scenen med pastor Mason Young var først skrekkelig (skal han virkelig drukne barnet som i en klisjefylt scandi noir-roman?! Neeeeei!) før det blir til den mest frempekende dåpen jeg kan tenke meg. Jeg tipper pastor Young blir en rå hevner med baby på armen (det minner meg om et eller annet, men kommer ikke på hva det er?) i sesong 2, og om Ozark får holde på lenge nok blir den kiden en storslagen skurk/helt. Og forhandlingene på Snell-gården? Perfekt utført, fra første skuling til siste skudd.
— Ozark er ikke en perfekt serie, og foreløpig er den mest av alt en interessant og spennende surfer i kjølvannet av storheter som Justified og Breaking Bad. Men sesong 1 byr på såpass gode figurer, konflikter og familiedrama at det lover meget bra for kommende sesonger.