En trøffelgrisbonde krysser sine spor

Er det Liam Neeson som skal drepe kidnappere? John Wick som skal hevne familien? Neida. Nicolas Cage jakter på pignapperne som tok trøffelgrisen hans.

Nicolas Cage har gjort mange rare roller i underlige filmer gjennom karrieren. Nå tar han det hele til et nytt nivå, og leverer en av sine beste prestasjoner på veien.

Hør bare her: I Pig spiller han en trøffeljeger som drar på hevntokt til storbyen når noen stjeler hans elskede trøffelgris.

Nicolas Cage spiller einstøingen Robin Feld. Han bor i en hytte ikke engang Unabomber hadde syntes var spektakulær. Sammen med sin elskede trøffelgris lunter han rundt i skogen. De finner tjukke, deilige trøfler som Cage selger til Amir. Kaksegutten kommer dundrende inn i sogen i en Ferrari for å hente godsakene. I bytte får Cage hermetikk og batterier til en kassettspiller.

En natt kommer noen ukjente banditter på besøk. De fyrer ned Cage med en stekepanne og stikker av med trøffelgrisen. Pignapping! Jakten på grisen er den ytre handlingen i de neste nitti minuttene. På veien blir vi kjent med Robin Feld, samt Portlands mest trendy restaurantmiljø, noen strenge trøffeldealere og bakgrunnen for hvorfor Robin bor i skogen.

Er det bra? Ja, ja! Pig er fascinerende og fantastisk og et must i kinomørket. Her er noen grunner til å se Pig, som har norsk kinopremiere 14. januar.

— Nicolas Cage er god på å være høylytt. Her spiller han sin mest neddempede rolle noensinne. Hvert fall volummessig, for hans indre raseri og handlingskraft er enorm. Hevnen hans er så dempet og murrende at Pig fort kan kåres til tidenes stilleste hevnfilm. Dette er så langt unna Taken eller John Wick som du får det. Samtidig er han like drevet som Keanu Reeves og Liam Neeson i sitt eneste mål: få tilbake grisen. Om tær må tråkkes på eller kjever knuses på veien, betyr det ingenting.

Portland har lenge vært USAs hippeste by rett under millionen, hvert all sett utenfra. Det er også lett å gjøre narr av, og Pig gjør det på alle de rette måtene. Fancy restauranter får kjørt seg. Sjømat i granbar blir harselert med. Irriterende kelnere likeså. Miks det sammen med matmafia, så er årets mørkeste komedie kåret allerede.

— Samtidig har Pig noen ordentlige kjærlighetserklæringer til mathåndverkere. Om du ikke har lyst på saltede baguetter eller pannestekt kylling etter Pig er du muligens skeptisk til konseptet mat.

— Men sa jeg komedie? Nei, det er jo ikke det. Pig er også en rørende film om ensomhet, savn og det enkleste og vanskeligste livet har å by på: kjærlighet. Mye forklares ikke (kan ikke si hva, for det er en del av handlingen) og det gir Pig et kledelig slør av mystikk og spekulasjon.

Følg meg på Letterboxd. Der logger jeg alle filmer jeg ser.

— Har en så lurvete type noensinne vært så stor helt på et kinolerret? Det nærmeste jeg tenker på kan være The Fisher King, men det er så lenge siden jeg så den at jeg knapt husker hva den handler om.

— Filmingen er nydelig. Nærbilder av Cage som lager pai. Den stille presentasjonen av middagen mellom Robin Feld og hans nemesis. Det mørke kaoset i det ekle angrepet tidlig i filmen. Effektiv kunst.

Pig kommer altså på kino i Norge 14. januar.