På tredje forsøk vant Jørn Lier Horst endelig Riverton-prisen. Nå blir han inspirert av Forbrytelsen og Broen mens han skriver videre om William Wisting
Tidligere denne uken fikk Jørn Lier Horst tildelt Riverton-prisen, den desidert mest prestisjetunge prisen en norsk krimforfatter kan få. Oppkalt etter legenden Stein Riverton, og delt ut til de beste og mest folkekjære norske forfatterne, dette betyr at Jørn Lier Horst offisielt er i norsk krims elitedivisjon med boken Jakthundene og politihelten William Wisting.
Vi tok en prat med den nybakte prisvinneren.
Gratulerer med Riverton-prisen! Hva var din umiddelbare reaksjon da du ble kåret til mottaker?
– Takk! Riverton-prisen rager høyt. Det er den høyeste utmerkelsen en norsk krimforfatter kan få i Norge. Jeg har vært nominert tre år på rad, så jeg må innrømme at prisen var etterlengtet. Ekstra gjevt var det kanskje å få den i et år der det har blitt gitt ut flere kriminalromaner enn noen gang tildligere.
Tidligere har Riverton-prisen gått til norske størrelser som Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Fredrik Skagen, Anne Holt, Karin Fossum og Jo Nesbø. Hvordan føles det å være i den toppligaen?
– Det føles godt å være i godt selskap. Jeg tror det var Jo Nesbø som i sin takketale sa at det å motta prisen føltes litt som om han hadde sittet og beinflørtet litt med ei bra dame, så reiser hun seg plutselig og river av deg klærne. Han er god på språkbilder, den mannen.
Du vant for Jakthundene, som er en litt annerledes roman om William Wisting, hvor det faktisk stilles spørsmål ved en av hans gamle saker. Tror du det har hatt noe å si for at du vant?
– Jobben som etterforsker har på mange måter formet meg som menneske. Det bærer også bøkene mine preg av. En del av jobben min foregår inne bak sperrebåndene blant rester og spor etter alvorlige forbrytelser. En annen del av jobben er å snakke med de mennesker som har utført forbrytelsene, og de som har vært utsatt for dem. Noen ganger bare med de som setter igjen som pårørende og etterlatte. I sum bidrar det til å skape en autentisk nerve i bøkene mine. I Jakthundene bruker jeg en annen, smertelig erfaring fra politiyrket. William Wisting blir selv anklaget for lovbrudd og settes under etterforskning. Han har brukt hele sitt yrkesliv til å jakte på forbrytere. Nå er det han som er byttet. Jakthundene er en historie om hvordan politiet kan ta feil og begå feil, og om evnen til å rette dem opp. Om maktmisbruk, svik , løgner, fortielser og dyp skyldfølelse. En historie som ikke bare forteller hva etterforskeren gjør med en sak, men hva saken gjør med ham.
Hva er planene fremover for Jøen Lier Horst og William Wisting?
– Jeg jobber med et nytt manus, men prøver hele tiden å fornye meg – gjøre ting litt annerledes, men samtidig slik at leserne kan kjenne seg igjen. Godt og vel halvveis i nytt manus ser jeg at dette blir en større historie enn jeg har fortalt noen gang tidligere, der oppbygningen kanskje er inspirert av TV-serier som Forbrytelsen og Broen.