Er Game of Thrones smakløs mykporno eller HBOs beste serie på mange år? Vi sier bare: Som vi gleder oss!
Disclaimer: Denne posten tar for seg de to første bøkene og sesongene. Utvis aktsomhet i spoilers fra de neste bøkene og sesongene.
Hva er det med Game of Thrones (GoT)? En serie satt i et drøyt fantasy-univers, befolket av ambisiøse og kåte adelsfolk, overnaturlige vesener og søskenpar som har incest med hverandre. Det burde være noe ingen over puberteten kunne like (og knapt nok dem). Og likevel er det HBOs største suksess siden The Sopranos, målt i seertall og kulturell innflytelse. Hvorfor er det mer avhengighetsskapende enn heroin, crystal meth og sosiale medier til sammen?
Game of Thrones har en egen wikipedia om Martins univers!
De siste ukene har jeg selv befunnet meg langt inne i George R.R. Martins fantastiske univers. Det er et interessant sted å være. Som så mange andre GoT-fans, hadde jeg forlengst bestemt meg for at fantasy ikke var sjangeren for meg. At det var for nerder som kledde seg i rustning og løp rundt i skogen. Joda, jeg likte forsåvidt Ringenes herre. Men dette er noe annet, noe mye dypere. Hva da?
Jeg tror mye av Martin og fantasysjangerens suksess handler om at den lager en helt ny og likevel nokså gjenkjennelig verden – en verden med ulike folkeslag, felles historiske erfaringer og dyp frykt for det overnaturlige. Når man studerer hvordan Martin har konstruert universet sitt, blir man slått av hvor enorm historisk og mytologisk kunnskap han innehar.
La meg forklare: Westeros – kontinentet der store deler av handlingen i de første sesongene foregår – er et slags middelalder-England på størrelse med Sør-Amerika. I nord verner en massiv mur mot en evig vinter og fiendtlige “wildlings”, i øst ligger et bredt stred som verner mot de hestebaserte hordene på kontinentet Essos (tenk mongolene på de asiatiske steppene).
Frykten for fiendene fra nord og øst hviler over hele Martins univers og fortelling. I mens er selve Westeros et overraskende realistisk sted, modellert etter bl.a. maktkampene i England under rosekrigene og 100-årskrigen. Mektige klaner og adelsfamilier kjemper om makten. Hovedstaden King´s Landing er et rottereir av maktspill, forræderi og alliansebygging. Figurer som evenukken Varys (Conleth Hill) og Petyr Baelish både ser og oppfører seg som de bodde i antikkens Rom – en annen åpenbar inspirasjonskilde for Martin.
Å gi noe handlingsreferat av en historie så episk og omfattende vil være umulig, men i sentrum for de første bøkene og sesongene står adelsfamilien Stark, i starten anført av overhodet Ned (Sean Bean), hans kone og barn. De aller fleste plottlinjene i Martins univers har affinitet til dem. De er harde og rettmessige folk, som styrer over den nordlige delen av Westeros. Foruten Ned knytter vi særlig sterke bånd til den ekte sønnen Robb (Richard Madden), den uekte sønnen Jon Snow (Kit Harington) og den modige datteren Arya (Maisie Williams).
I sterk kontrast til Stark-husets rettskafne æreskultur, står alliansen mellom de mektige slektene Baratheon og framfor alt The Lannisters. Dette er Westeros´ rikeste familie, ambisiøse, begavede og onde, giftet inn i kongefamilien gjennom den smellvakre isdronningen Cersei (Lena Headey). Mye av handlingen i de første sesongene kretser rundt henne og dvergebroren Tyron (fantastisk spilt av Peter Dinklage). Maktspillet dem i mellom er en Shakespeare verdig.
Og bak alle disse står den mytiske og grenseløse Daenerys Targaryen (gjennombruddsrolle for Emilia Clarke), som lever i eksil på Essos, mens hun samler en hærstyrke og venter på at dragene hennes skal bli store og hun selv returnere som rettmessig dronning til Westeros. Clarke spiller Daenerys med mystikk og autoritet. Hennes karakter-ark fra underkuet incest-offer til heltinne er et av høydepunktene i de første sesongene.
Ja, nettopp incest. GoT er full av så mye smakløs og rystende sex, ofte mellom brødre og søstere, at man skulle trodd at det ville blitt totalforbudt i et såpass prippent land som USA. Men det har ikke skjedd. På en merkelig måte klarer historien å vise hvordan adels- og kongeslekter i en fiktiv middelalder tenkte rundt dette. At man ville slekten ren. Det er sjokkerende for oss, men rasjonelt på en syk måte. Og en ting til: Hvor smart fortellerteknikk er det ikke å la en mor amme sin ti år gamle sønn, hvis du vil vise galskap? Utrolig bra.
Dette leder også til spørsmålet om sex i GoT. Aldri har jeg sett noe tilsvarende i moderne serie. Nær sagt alle de yngre kvinnene i serien kler av seg på et eller annet tidspunkt, det er mer nakenhet enn i europeisk kunstfilm fra 70-tallet. Og her er serien faktisk spekulativ, synes jeg. Det virker som om skaperne også vil lage en runkefantasi for tretten år gamle gutter. Så kan man selvsagt innvende at bøkene er mye drøyere. Og at dette (kanskje) speiler middelalderens frivole seksualkultur
Men det ødelegger ikke seriens totalinntrykk for meg, ikke i det hele tatt. For ikke bare er den konstruert slik at den er fullstendig avhengighetsskapende; den blander historie og mytologi på en bedre måte enn jeg har sett gjort før. GoT er ikke en kamp mellom det gode mot det onde – det er lag på lag av sofistikert maktspill og dramatikk. Portrettet av våre voldelige forgjengere virker svært realistisk. Og serien er ekstremt velspilt. Spesielt imponert er jeg over alle de avanserte barnerollene. Arya Stark og den psykopatiske barnekongen Joffrey er to av dem.
Så hvor bra er GoT? Er den på høyde med de store HBO-seriene? Tja. Kanskje ikke. Den mangler kanskje den psykologiske kompleksiteten de har, men tar igjen i det episke, de storslåtte, det grenseløse. Og det minner meg på at fantasy-sjangeren kanskje er fortellekunst i sin mest rendyrkede form. Til dere snobber sier jeg bare: I serien varer årstidene i mange år. Det gjør de også i høylitterær magisk realisme. Og drager finner man også i Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte – et univers med mange likhetstrekk med Game of Thrones.
31. mars er det premiere på sesong 3 på HBO. George R.R. Martin er fremdeles ikke ferdig med å skrive sitt magnum opus. Så vi har mange sesonger igjen å glede oss til.