Regissøren Tony Scott er død. OP-5-favoritten var et bevis på terningkast 4-filmer ofte er de aller kuleste.
Jeg skal ikke dvele for mye ved Tony Scotts tragiske selvmord, selv om det sirkulerer rykter om at han led av ondartet, terminal hjernekreft (Frank, den eldste av Scott-brødrene, døde tidlig av kreft). Det vi vet sikkert til nå er at han kastet seg utenfor 111 meter høye Vincent Thomas Bridge i LA.
Ikke overraskende, kanskje, har vi her på OP-5 stor sans for Tony Scott. Personlig synes jeg ofte de upretensiøse filmene hans ofte er bedre enn broren Ridleys (bevares, ikke alle!), men det er jo en smakssak. Han var en folkets regissør, som trakk store skarer til kinosalene mens kritikerne stort sett fant filmene hans cheesy og middelmådige, bortsett fra i etterpåklokskapens navn. Da fikk de ofte sin velfortjente status. Selv om karrieren unektelig pekte nedover det siste tiåret, har han gitt oss mange store filmøyeblikk.
Scotts karriere er nært knyttet til Tom Cruise. Midt på åttitallet fikk den uetablerte reklamefilmmannen tilbud om å regissere en kommende flyfilm. Bakgrunnen var visstnok en Saab-reklame Scott hadde gjort. Suksessen til Ridley og andre britiske regissører fra samme generasjon var sikkert en medvirkende årsak. Resultatet var uansett en klassiker. Top Gun ble Tom Cruises store gjennombrudd. For mange gutter som meg selv var møtet med Val “Iceman” Kilmer vel så skakende.
Scotts plass på Hollywoods a-liste av regissører forhindret ham ikke å lage ujålete actionfilmer, ofte med kjappe replikker i trengte situasjoner. For meg som så mange andre på min alder symboliserer Scotts filmer VHS-utvalget i en videosjappe anno 1992. Tenk Beverly Hills Cop II, Days of Thunder, The Last Boy Scout.
Så fulgte de beste filmene i Scotts karriere. Han regisserte Quentin Tarantino-scriptet True Romance i 1993 (og FOR en rolleliste dere! Dennis Hopper! Val Kilmer! Gary Oldman! Brad Pitt! Christopher Walken!) Deretter den tette og meget spennende ubåtfilmen Crimson Tide to år senere. I ettertid ser man tydelig at her går terningkast 4-regissøren over til å regissere terningkast 5-filmer. Typisk nok er True Romance den minst innbringende filmen han har laget.
Men vi på OP-5 hadde ikke digget ham så mye dersom han ikke også hadde regissert et par virkelig fete spionfilmer i løpet av karrieren. Den aldeles brukbare Enemy of the State (1998) må nevnes, med Will Smith og Gene Hackman. Og like etter 9/11 kom Spy Game. Den fikk heller ingen god mottakelse, men i ettertid må den sies å være vintage Tony Scott.
Plottet handler om en CIA-mann glitrende spilt av Robert Redford, som får en en delikat sak i fanget før han går av med pensjon: Brad Pitt er fanget i Kina, og blir torturert av myndighetene. Mens folkene i Langley forsøker å løse problemet, forteller Redford historien om hvordan han rekrutterte sin agent – fra Vietnam til Øst-Tyskland og Libanon. Det er utrolig smart og stemningsfullt løst. En episk historie.
At det gikk dårlig med Spy Game kommersielt og at karrieren til Scott aldri nådde gamle høyder siden, får være. Han var en regissør av den gamle skolen, med yrkesstolthet, uten auteur-pretensjoner.
Rest in Peace!
Her har kollega Asbjørn valgt ut noen favorittscener fra filmene hans.
Her er en herlig montasje av spion-rekrutteringen av Brad Pitt i Spy Game. Ekstremt fett, rett og slett.
Hvilken Tony Scott-film mener dere er den beste? Hør fra dere i kommentarfeltet under!