Den norske krimromanen Det henger en engel alene i skogen er blitt en minisensasjon med 10.000 solgte. Hvem er denne Samuel Bjørk, og hva er det han/hun/de har skrevet?
For en stund siden ble jeg tipset om den norske krimromanen Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk. Som med så mange andre tips noterte jeg ned tittel og forfatter, og satte det på listen over bøker som skal sjekkes ut.
To måneder senere har jeg omsider fått lest boken, og i mellomtiden har Det henger en engel alene i skogen blitt en liten sensasjon i det norske bokmarkedet. Eller en slow burner, som det kalles i Utlandet. Nesten ingen aviser har anmeldt boken, men den mystiske tittelen, et fascinerende cover og jungeltelegrafen har sørget for at opplaget nå er over 10.000. På toppen av kaken kommer nominasjon til den kommersielt betydningsfulle Bokhandlerprisen.
Mildt sagt imponerende for en bok av en forfatter ingen har hørt om, og som faktisk ikke eksisterer. Samuel Bjørk er pseudonym for en norsk forfatter som i følge forlaget har publisert bøker før, men ikke er interessert i oppstyret rundt å være kjendiskrimforfatter.
En norsk Lars Kepler? Vår egen Richard Bachman? Bernhard Borge reinkarnert? Opplegget rundt romanen er hvert fall mystisk nok, men hvordan er boken? Vi tar det punkt for punkt.
— Vi møter drapsetterforskeren Holger Munch, en kjederøykende avholdsmann som liker hamburgere og null-nonsens folk, og hans eks-kollega Mia Kruger, en briljant ung etterforsker som tar verdens synder på sine skuldre og skal ta livet av seg ved hjelp av vodka og enome mengder med piller.
— Takket være en mystisk forsvinning med påfølgende drap, hvor en seks år gammel jente blir funnet hengt opp i skogen med skolesekk og skreddersydd lekekjole og JEG REISER ALENE-skilt, begynner Holger og Mia å jobbe sammen igjen. De jakter på en seriemorder, og med seg på teamet har de en dedikert gjeng etterforskere og dataeksperter og slikt man må ha i en moderne krimroman.
— Språket er økonomisk og effektivt, og ved hjelp av forskjellige synsvinkler følger vi med på både politifolk, rare kristne i skogen, en koko dame med forskjellig farge på øynene. Kapitlene er korte og dramatiske, og det kastes bort lite tid på vissvass og føleri.
— Det er med andre ord en erketypisk moderne skandinavisk krimhistorie, hvor spenning, grøss og plott er overordnet absolutt alt. Det minner meg om det jeg skrev om Broen 2 etter halv sesong, hvor man får følelsen at hva som er helst er lov på morgenmøtet, så lenge det driver handlingen kjapt fremover.
— Slik sett blir Det henger en engel alene i skogen en krimroman som er lett å selge, kjøpe og lese, og sidene løper avgårde uten at man trenger å reflektere så fryktelig mye. Hintene om hvem som er gjerningsmann/kvinne er rimelig tydelige, så puslespillet faller kjapt og sikkert på plass etter hvert som man leser.
— Karakterene er også fint og tydelig tegnet, enten det er den bekymrede Munch, det trøblete stjerneskuddet Mia Krüger eller datakiden Gabriel Mørk
— Med andre ord en krimroman som gjør jobben som pageturner, og som med sin brutalitet og mørke skildringer kommer til å bli solgt i bøttevis i utlandet som “The Nordic Noir Sensation” eller lignende.
—Når det er sagt, blir jeg litt matt av å lese Det henger en engel alene i skogen. Det finnes knapt et sjekkpunkt som ikke krysses av i Nordic Noir-skjemaet, enten det er kvinnelig etterforsker med mørke skyer/sosiale utfordringer (Saga Norén, Lisbeth Salander), grublende mannlig etterforsker som er uenig med sjefen men alltid har rett (Wallander, Beck), koko predikanter (Lächberg, Predikanten) eller folk med psykopatiske hevntanker (Kvinnen i buret).
— Resultatet er at jeg tar meg selv i å ikke være veldig bekymret for at det skal gå galt mot slutten, til og med når en av de involverte blir erklært død tenker jeg at “dette ordner seg”. Og så er det en ukul følelse å ikke la seg affisere veldig av at 6 år gamle jenter i skoleklar alder blir kidnappet og hengt i skogen.
— Boken er ikke dårlig, jeg aner konturene av en suksessrik romanrekke med Munch og Kruger. Men serien trenger litt mer kjøtt på beinet, mer fargelegging av plottet, bedre motivasjon av hvorfor i huleste folk blir seriemordere eller ender opp som hensynsløse hevnere, og ikke minst trengs en urovekkende følelse av at dette kunne skjedd selv om det er plassert i en virkeligetsflukt av en krimroman.
— Men hvem har skrevet romanen? Vanskelig å si. Vedkommende sympatiserer hvert fall ikke med media eller Aftenposten, for tilsvarende endimensjonal og harsellerende fremstilling av journalister må vi til Hallo i uken for å finne. Forfatteren har som sagt publisert tidligere, det er også åpenbart på det presise håndverket og fremdriften. Men har ærlig talt ikke anelse hvem det kan være, så det er ikke stor vits å begynne å gjette heller.
Har du lest Det henger en engel alene i skogen? Si gjerne hva du synes i kommentarfeltet, og om du har innspill på hvem som har skrevet boken er det også fritt frem.