Stonehouse: den rareste politikeren England har gitt oss?

En engelsk politiker arrangerte sin egen død i 1974. Stonehouse forteller den underlige historien om familiemannen, lurendreieren og spionen John Stonehouse.

Da den engelske politikeren John Stonehouse vasset ut i Miamis blå bølger i 1974, startet en av de underligste politiske skandalene du kan tenke deg. Den tidligere ministeren la igjen pass, klær og håndkle på stranden. Stonehouse svømte rundt en odde til nabostranden. På falskt pass reiste han til Australia og forsvant. John Stonehouse forfalsket sin egen død. Tilbake i England satt kone, tre barn og en ung elskerinne.

John Stonehouse hadde skaffet seg en politisk karriere, men den hadde kollapset på tidlig 70-tall. Dette var etter han skulle ha spionert for Tsjekkoslovakia siden 1962. Han finansiert et fjongt dobbeltliv med kommunistpenger han fikk for medium interessante statshemmeligheter.

Stonehouse på Britbox forteller om forsvinningen, tilbakekomsten og John Stonehouses fascinerende liv. De tre episodene er kjapt unnagjort med sine 50 minutter, og verdt å se. Her er hvorfor:

— Rett på sak: Matthew Macfadyen er perfekt i rollen som John Stonehouse. De fleste kjenner ham som Tom i Succession, hvor han har brukt naiv dufussjarm og arrogant uvitenhet til å herje seg gjennom tre sesonger. I rollen som John Stonehouse bruker han mye av de samme kvalitetene som skuespiller. Macfadyen briljerer når han spiller stiv, men klumsete engelsk politiker som ler av egne vitser og tror på egne løgner til familie, kolleger og politi. Han gjør Stonehouse underlig menneskelig, enten det er når han våkner opp på en benk i en park eller når han leverer overbevisende, slagkraftige taler i underhuset. Når Stonehouse i noen perioder beveger seg litt sakte, holder Macfadyen alene interessen oppe.

— Tidskoloritten er dus, varm og fuktig 60/70-talls. Klær, interiør, hårsveiser og røykekontor er en ordentlig oransje-fest for øynene.

Stonehouse forsøker å forklare hovedpersonens underlige kollaps på hans egne premisser. Stemmer det at han begikk et «psykologisk selvmord» ved å ta livet av den gamle John Stonehouse fordi han følte seg mentale bankerott? Sannsynligvis var han bare en god gammeldags lystløgner, men det kler serien at den forsøker å gi den villfarne avstikkeren empati. Det hadde rett og slett blitt kjedelig om den litt stakkarslige fyren hadde blitt sablet helt ned i manus.

— Det mest formildende med John Stonehouse er nemlig at han ikke er spesielt smart. Jeg ville trodde en fyr som noenlunde suksessrikt klarer å arrangere sin egen død, har noen intelligent (om enn kynisk eller ondt) over seg, men John Stonehouse har mer til felles med de forfyllede klovnene i Trailer Park Boys enn Sherlock Holmes. Det gjør serien til mer komedie enn thriller. Formen og sjangeren passer veldig bra når denne historien skal fortelles til et internasjonalt publikum som sannsynligvis ikke kjenner den så godt som et britisk publikum.

Stonehouse er tilgjengelig på Britbox.