Supacell på Netflix har på noen uker blitt en stor suksess. Hvert fall dersom vi skal måle etter strømmetjenestens egne topplister. 2. plass i USA. 2. plass i Norge. 1. plass i seriens hjemland England. Totalt sett kaprer Supacell 1. plass når plasseringer fra alle verdens land legges sammen. Jepp, suksess.

Serien handler om en gjeng londonere som brått blir tildelt superkrefter. Øynene blir gule, og så skjer det koko ting. Michael kan teleportere. André har megakrefter i knyttnevene. Rodney får superfart. Tazer kan bli usynlig. Sabrina kan flytte ting med tankene, også kjent som telekinese.

Vi vet alle at med store krefter kommer stort ansvar. De fem reagerer ulikt på sine nye gaver. De må også forholde seg til at noen er ute etter dem. Og hvorfor har de fått kreftene sine?

Supacell er regissert av Rapman. Han er – som navnet hinter om – rapper. Rapman er også manusforfatter, serieskaper, filmregissør og mye annet. Han er en ordentlig entrepenør i Londons kulturelle undergrunn. Jeg anbefaler varmt hans gjennombrudd Blue Story.

Her er noen tanker om Supacell etter én sesong. 

1— Fin set-up. Jeg liker hvordan hovedpersonene oppdager sine superkrefter på overraskende, skjellsettende vis. Serien plasserer også de ufrivillige superheltene på emosjonelt utfordrende steder. Far som ikke får treffe sønn. Ung flink-pike som må passe på lillesøster som elsker gangsters. Weed-kisen som får brukt superkrefter til weed-forretningen sin. Osv.

2— Plasseringen i South London, med arbeiderklasse og gjengvirksomhet er også fin. Det minner om velkjente Top Boy (som er lagt til andre områder i London), men også Rapmans Blue Story. 

3— Rapman vil fortelle hvordan vanlige mennesker reagerer på superkrefter. Slik vil han riste på sjangeren. The Boys gjorde det med kjærlig latterliggjøring. Supacell får pumpet doser med nødvendig menneskelighet inn i superheltsjangeren. Dermed oppnår serien det skaperen satte seg fore.

3— Sesongen lider under mye konstruksjon. Hvem er disse hvite djevlene som sitter i et overvåkningsrom? Hvorfor sender de hettefolk fra andre dimensjoner? Jeg trodde Supacell var miniserie på seks episoder, men på et tidspunkt innså jeg at konklusjonen aldri ville dukke opp.

4— Et annet ankepunkt er svake støttekarakterer. Han kisen som hjelper pakkesjåfør Michael med å finne weed-selger Rodney? Hans rolle skrives inn for å skape en bro mellom de to, men er en så synlig gaffatape at du kan høre manusforfatter strekke seg etter ham som desperat løsning.

5— Kul musikk! Morsomt at Giggs-låten heter «Mike Wazowski», oppkalt etter den grønne trøbbelmakeren i Monsters Inc. Ellers er Digga D «Talk Yo Shit» en favoritt. Rapmans egne låter også.