Tag Archives: Brad Ingelsby

The Way Back: har du abstinenser etter Mare of Easttown?

Har du også abstinenser etter Mare of Easttown? Føler du på savnet etter knappe dialoger og uløselige emosjonelle knuter? Hva sier du til at alt dette blir plottet inn i det beste sportsdramaet du ikke så i 2020?

Frykt ei, hjelpen er her! Det er bare å bytte ut Kate Winslet med Ben Affleck. For bak Mare of Easttown finner vi manusforfatter Brad Ingelsby. Du trenger ikke lete lenge på HBO Nordic for å finne et av hans andre verk, det gnistrende gode dramaet The Way Back.

Ben Affleck spiller Jack Cunningham. Han bor alene, og jobber som anleggsarbeider på dagtid. Jeg kunne sagt at han drikker på kveldstid, men han drikker egentlig dag og natt. Vodka i kaffekoppen på jobb. Pils i pappkruset i bilen. Ølboks i dusjen. Familien er frustrert. Ekskonen er oppgitt. Jack er drita.

En dag ringer en prest fra high school-en Jack Cunningham spilte basketball for. Kunne han tenke seg å trene en gjeng gutter som taper og taper og har mistet treneren sin? Denne telefonsamtalen er starten på veien tilbake.

Om det høres ut som et klassisk sportsdrama, så er det helt riktig. Musikken minner om Chariots on Fire. De tapende ungguttene har  både clear eyes og full hearts. Jack Cunningham finner noe i sporten som han trodde han hadde mistet. Sammen er de sterkere hele gjengen.

Jack overtar et lag av få spillere, og de som er på laget er ikke spesielt gode. Men sammen kan de få til ting.

Men The Way Back byr på mer, og mye av det speiler de sterkeste scenene i Mare of Easttown. For alle ser at Jack drikker, men de sier ikke hvorfor Jack drikker. Sakte, stødig og sikkert får vi fortalt historien om hvorfor en megatalentfull basketballspiller la opp på dagen da hvert eneste college i USA ville ha ham.

Etter hvert legger du merke til at coach Jack aldri tar i basketballen. Samtalene hvor vi får brettet ut livshistorien hans er like nære, intense og megetsigende som det beste fra Mare of Easttown. «I never stop being angry» sier han på et tidspunkt til eks-konen i en intens og ordknapp seanse i bilen. Den ene setningen oppsummerer ham, situasjonen, filmen og livet.

«I never stop being angry» sier Jack til sin frustrerte ekskone Angie. Hvorfor han er så sint og hvorfor hun var det, er en av drivkreftene i The Way Back.

Hvordan reagerer man når kjipe hendelser slår deg så hardt at sinnet og avhengighet sammen tar over hode og kropp? Dette er historien The Way Back forteller. Jada, det er tidvis så kjipt som det høres ut som.

Men som troverdig skildring av mennesker og følelser, er det like bra som de beste scenene i Mare of Easttown. Og om du tror det bare er bekmørke, så se på tittelen en gang til. Veien tilbake + Chariots of Fire-musikk, da må det jo bli ordnings på ting?

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!

Les også: Mare of Easttown ep 4, overraskende eller bare for koko?

Les også: Mare of Easttown ep 5, geriatrisk komedie og Se7en-thriller

Les også: Mare of Easttown ep 6, bekmørke trumfkort og Winslets DSM

Les også: Mare of Easttown ep 7, vårens villeste eventyr er over

Mare of Easttown: beste start siden True Detective?

Denne uken var det premiere på Mare of Easttown på HBO Nordic. Siden kollega May Synnøve anmeldte for Aftenposten, rakk jeg ikke å se serien på forhånd. Da ble det til at jeg se første episode på HBO Nordic da den ble sluppet denne uken. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt forberedt på hvor vilt bra serien skulle være.

Kate Winslet spiller Mare Sheehan. Hun er politidetektiv i en småby i Pennsylvania. Koloritten minner om Ben Afflecks sterke filmatisering av Dennis Lehane-romanen Gone Baby Gone. Klassemessig er vi et sted mellom fattigdom og arbeiderklasse, slik vi så i Boston-baserte Gone Baby Gone.

Mare Sheehan er sur og mutt, men virker som en drivende god politikvinne. På hjemmefronten skal eksmannen – som også er naboen hennes – gifte seg på nytt. Mare har ansvar for et barnebarn, uten at vi umiddelbart får forklart hvorfor. Et annet sted i byen er en veldig ung alenemor i bitter strid med eksen, hans nye drittkjæreste og sin egen pappa.

Det legges ut mange kjipe stemningstråder. Mare of Easttown har likevel en åre av varmt blod som pumper gjennom hver eneste scene. Krimplottet som forsiktig brettes ut (skal ikke spoile) sender tankene i retning Twin Peaks og Mystic River, men veies opp av nydelige familiescener, en sjarmerende barsekvens (Guy Pearce hjertetegn) og Mare som er oppgitt, men aldri gir opp. Mare virker som hun har valset rett inn i en oppgradert amerikansk utgave av Happy Valley, større kompliment er det knapt mulig å servere.

Beste krim på årevis: Happy Valley

Det er også imponerende hvor mye informasjon serieskaper Brad Ingelsby (han skal vi komme tilbake til!) pakker inn i episoden uten at det føles tvunget. Alle de involverte karakterene tegnes raskt opp med dybde og skarpe konturer. Samtidig etablerer han en tindrende spenning jeg ikke kan huske siden første episode av True Detective.

Mandagene fremover er herved booket til fast avtale med Mare Sheehan.