Tag Archives: Kate Winslet

The Way Back: har du abstinenser etter Mare of Easttown?

Har du også abstinenser etter Mare of Easttown? Føler du på savnet etter knappe dialoger og uløselige emosjonelle knuter? Hva sier du til at alt dette blir plottet inn i det beste sportsdramaet du ikke så i 2020?

Frykt ei, hjelpen er her! Det er bare å bytte ut Kate Winslet med Ben Affleck. For bak Mare of Easttown finner vi manusforfatter Brad Ingelsby. Du trenger ikke lete lenge på HBO Nordic for å finne et av hans andre verk, det gnistrende gode dramaet The Way Back.

Ben Affleck spiller Jack Cunningham. Han bor alene, og jobber som anleggsarbeider på dagtid. Jeg kunne sagt at han drikker på kveldstid, men han drikker egentlig dag og natt. Vodka i kaffekoppen på jobb. Pils i pappkruset i bilen. Ølboks i dusjen. Familien er frustrert. Ekskonen er oppgitt. Jack er drita.

En dag ringer en prest fra high school-en Jack Cunningham spilte basketball for. Kunne han tenke seg å trene en gjeng gutter som taper og taper og har mistet treneren sin? Denne telefonsamtalen er starten på veien tilbake.

Om det høres ut som et klassisk sportsdrama, så er det helt riktig. Musikken minner om Chariots on Fire. De tapende ungguttene har  både clear eyes og full hearts. Jack Cunningham finner noe i sporten som han trodde han hadde mistet. Sammen er de sterkere hele gjengen.

Jack overtar et lag av få spillere, og de som er på laget er ikke spesielt gode. Men sammen kan de få til ting.

Men The Way Back byr på mer, og mye av det speiler de sterkeste scenene i Mare of Easttown. For alle ser at Jack drikker, men de sier ikke hvorfor Jack drikker. Sakte, stødig og sikkert får vi fortalt historien om hvorfor en megatalentfull basketballspiller la opp på dagen da hvert eneste college i USA ville ha ham.

Etter hvert legger du merke til at coach Jack aldri tar i basketballen. Samtalene hvor vi får brettet ut livshistorien hans er like nære, intense og megetsigende som det beste fra Mare of Easttown. «I never stop being angry» sier han på et tidspunkt til eks-konen i en intens og ordknapp seanse i bilen. Den ene setningen oppsummerer ham, situasjonen, filmen og livet.

«I never stop being angry» sier Jack til sin frustrerte ekskone Angie. Hvorfor han er så sint og hvorfor hun var det, er en av drivkreftene i The Way Back.

Hvordan reagerer man når kjipe hendelser slår deg så hardt at sinnet og avhengighet sammen tar over hode og kropp? Dette er historien The Way Back forteller. Jada, det er tidvis så kjipt som det høres ut som.

Men som troverdig skildring av mennesker og følelser, er det like bra som de beste scenene i Mare of Easttown. Og om du tror det bare er bekmørke, så se på tittelen en gang til. Veien tilbake + Chariots of Fire-musikk, da må det jo bli ordnings på ting?

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!

Les også: Mare of Easttown ep 4, overraskende eller bare for koko?

Les også: Mare of Easttown ep 5, geriatrisk komedie og Se7en-thriller

Les også: Mare of Easttown ep 6, bekmørke trumfkort og Winslets DSM

Les også: Mare of Easttown ep 7, vårens villeste eventyr er over

Mare of Easttown ep 6: bekmørke trumfkort og Kate Winslets DSM

Etter en episode med både drama, thriller og humor, spilte Mare of Easttown nå ut alle sine mørkeste trumfkort. Her er fem ting som surret i hodet etter de 56 minuttene  som spilte opp mot seriens finale.

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!

Les også: Mare of Easttown ep 4, overraskende eller bare for koko?

Les også: Mare of Easttown ep 5, geriatrisk komedie og Se7en-thriller

1— Å se denne episoden av Mare of Easttown var som å høre på en Mr. Bungle-plate. Hva i alle dager skjedde nå? Hørte vi ikke på noe hawaii-musikk før det brått ble grindcore? Serien har forberedt oss på at mye kan skje, men jeg var ikke klar for dette strenge toneskiftet. Episode fem var riktignok mørk og dramatisk, men også fylt med humor og lyspunkter. I episode seks spilte serien ut alle sine mørkeste jokerkort.

Først de lette, melodramatiske: Mare avviser Richard. Siobhan ser kjærlighetssorg på horisonten.

Så de mer alvorlige, personlige: Mares evige smerte over sønnens selvmord. Siobhans dypt forankrede sinne over at moren ba henne gå hjem og sjekke Kevin. Franks resignasjon over at Faye har forlatt ham. Loris manglende evne til å kutte hånden av sin utro ektemann Jophn. Zabels mors bebreidelse av Mare for sønnens død. Dobbelslag med flathånd svir mer enn kontant knyttneve.

Til slutt de virkelig alvorlige tingene: Carrie som sovner mens Drew leker i badekaret. Billy som «innrømmer» at han har drept Erin. Dylans pistoltrussel mot eksen. Episoden spiller ut alt mørke småbyen Easttown har å by på.

2— Avslutningen på episoden er sterk dramaturgi. Nå skal ikke bare trådene samles. Hovedpersonene skal fysisk samles. Jeg tar for gitt at mobildekningen er så dårlig der ute at Mare, John og Billy får til en ordentlig analog konfrontasjon før politiet akkurat ikke rekker frem i tide. Hva som kommer ut av konfrontasjonen er usikkert. Jeg har dog en følelse at fiskemøtet kommer tidlig i episode syv, før serien hoster opp enda en twist før vi får pustepause.

3— En vill tanke: kan Siobhan ha noe med den skjebnesvangre natten da Erin ble drept å gjøre? Hun har jo allerede forklart seg med spaltet tunge, og er mildt sagt i ubalanse. Er det mer som tynger henne enn det traumatiske funnet av broren som har hengt seg i loftstaket?

4— På sett og vis Mare of Easttown bare et fartøy for at Kate Titanic Winslet skal få vist seg frem som voksen skuespiller. Derfor har jeg ventet på Den Store Monologen (DSM). At Mare skulle til psykolog var åpenbart en setup for DSM. Nå kom den, og Winslet leverte sterkt. Scenen da hun på tilkneppet, men sårt vis forteller om Kevin som var like mye frustrerende junkiesønn som hennes evige hjertesten leverte.

Samtidig som den var nær og intens, ga den oss nøkler til Mares innerste rom. Hun kan aldri tilgi seg selv for å ha sendt datteren for å sjekke Kevin, men hun kan kompsenere ved å ofre det meste for at Siobhan og Drew skal få det så trygt som mulig. Dette forklarer kanskje også hvorfor Mare ser på handling som viktigere enn ord. Om ikke hun går til huset hvor de tror det er en drapsmann, vil noen andre gjøre det. Om ikke Mare selv raser av gårde til Billy og Johns fisketur, hva blir da konsekvensene?

Om ikke Mares knuter blir forsøkt knyttet opp, vil resten av livet hennes være et forsøk på å gjøre opp for den skjebnesvangre beskjeden til Siobhan om å sjekke Kevin. På et vis er jo dette gjenkjennelig, for vi har vel alle en hendelse eller handling vi skulle ha ugjort. Det gjør at vi – hvert fall jeg – gir Mare stort slingringsmonn når hun reagerer impulsivt og raskt. Jeg vil jo bare at hun skal få bittelitt ro i sjelen.

Denne episoden blir nok Winslets høydepunkt i serien. Episode syv blir mer thriller og jakt og action, mens her får Winslet vise seg frem fra alle sider. DSM er nevnt, men den mer handlekraftige stilen i Dylan-forhøret er peak strenge-Kate. Den rolige scenen med Richard, der Mare sitter med flaskepils, fett hår og knekt arm i sofaen, er også innertier selv om den er tilsynlatende mindre viktig for handlingen. Vi må heller aldri glemme klemmescenen med drita Siobhan på pikerommet. Tunge saker for småbarnsforeldre!

5— Men før ro i sjelen må hun oppklare et mord og forhindre et eller flere. Billy har funnet pistolen John har med seg på fisketur, hvem av dem kommer til å få bruk for den? Kommer Mare til å rekke frem i tide? Selvsagt gjør hun det. Jeg tror for øvrig at Billy ikke har drept Erin, jeg tror han mente «I killed her» i overført betydning. At hans handlinger førte til at hun døde. Dylan har gjort noen muffins samme med eksen og kompisen. Siobhan har jeg nevnt. John har også noen vikarierende motiver jeg ikke helt klarer å finne ut av. Han sier blant anet at Lori «thinks» han har vært utro. Betyr det at han lar henne tro og tar dritten det for å dekke over noe annet og verre? Og hva er greien med Deacon Mark? Det må også oppklares. Mare of Easttown har mye på plakaten i siste episode.

Mare of Easttown episode 5: Geriatrikomedie og Se7en-thriller

Det går unna i Easttown! Denne uken fikk vi nok en tettpakket episode, så jeg kaster bare ut i de fem første tingene jeg kommer på. Utenom disse elementene må selvsagt også Richards fravær, Zabels klønedate, prestejuling og Mares nervøse badeopptreden nevnes.

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!

Les også: Mare of Easttown ep 4, overraskende eller bare for koko?

1— Det var visst ikke så vanskelig å finne kidnapperen, men herre min hatt så spennende det var! Rene Se7en-thrilleren! Den sjuskete baren hans fikk jeg lyst å besøke en sen tirsdagskveld for noen pilsners og et par rørete shots. Zabel har seg selv å takke for at han ikke lever lenger, snakk om å nøle og mangle handlekraft. Han ventet jo i et kvarter mens halve Easttown banket på et rusten rør og han stirret på en Winston-pakke. Mare viste heldigvis noe mer handlingsvilje. Betyr dette at det er over allerede? Jeg har tidligere nevnt Gone Baby Gone som en inspirasjon for Mare Of Easttown, og der skjedde noe lignende. Klimakset nås, krimplottet avrundes, og så – boom – kommer avsløringen som snur opp ned på alt. Kan det skje her? Siden det er to episoder igjen, må det jo skje noe.

2— Blant annet får vi sikkert vite at Lori’s svoger Billy er far til DJ, Erins barn. Den scenen i sofaen da Mare snuser i Erins opphold hos Billy var intens.

3— Har Mare of Easttown blitt Gilmore Girls? Scenene da Bettys ektemann utpekte Mares mamma som elskerinne var null prosent krimthriller og hundre prosent geriatrihumor. Men var det morsomt? Veldig! Jeg lo nesten like mye som Kate Winslet.

4— Hva er opplegget med Dylan? Først var han hovedmistenkt og rasshøl. Så ble han frikjent, men fremdeles drittsekk. I forrige episode ble han et øyeblikk uthengt som potensiell barnemorder, før vi fikk et gram sympati for hans omtanke for babyen som ikke er hans likevel. Nå brenner han dagbøker, dumper kjæresten kaldt, bøffer ungens operasjonspenger og er mer rasshøl enn noensinne.

5— Det må sies: Mare of Easttown har virkelig ikke blitt det jeg trodde den skulle bli. Fra hardkokt, blek krim har den slått ut i full blomst som småbydrama, geriatrikomedie, tenåringsangstfortelling og plott-twist-festival. Det er mye her jeg skulle vært sur på eller latt meg irritere over, men jeg tar meg i å snakke til skjermen, peke på hovedpersonene og kvekke engasjert over noe som har skjedd.  Underholdning og engasjement trumfer av og til kritisk pekefinger. Jeg gleder meg dog til Mare of Easttown er ferdig, sånn at serien kan synke ned i godstolen og få sin endelige dom. Akkurat nå er det eneste sikre at jeg ikke har anelse hvordan dette skal ende.

Mare of Easttown episode 4: Overraskende? Sjokkerende? Forutsigbar? For ko-ko?

Mare Of Easttown er nå forbi halvveis. Av sesongens syv episoder har de fire første vært så tettpakket av drama og vendinger at det er vanskelig å samle alle trådene.

Derfor er det vanskelig å bare plukke fem ting. I tillegg kommer flere viktige hendelser. Mares to date night-tilbud. De unge pikenes vei til prostitusjon. Nok et kidnappingsoffer. Det mislykkede utpressingsopplegget fra Freddie. Og så videre og så videre. Puh! Det går unna. Er det for mye? Ja, det er kanskje det, men det vil vise seg i sesongens tre siste episoder om de lander kaoset.

Her er uansett fem punkter:

1— Rett på sak: var avslutningen på episoden overraskende? Sjokkerende? Forutsigbar? For ko-ko? Jeg synes ikke det er for drøyt at Katie Bailey er i live. Det er det blitt hintet om hele tiden, spesielt i den første episoden. At hun holdes fanget et sted er heller ikke helt fjernt, selv om jeg trodde hun var på rømmen.

2— Det lesbiske tenåringsdramaet mellom Mares datter Siobhan, radioverten Anne og slacker-eksen Becca svinger ordentlig! Det gir den ellers så gråfargede serien et strøk av The O.C., Party of Five og slike glossy fortellinger. Det bidrar til at Mare Of Easttown oppleves annerledes enn serier jeg først trodde den skulle ligne på.

3— Jeg synes ikke forfatteren Richard skrives veldig godt inn i serien. Han skal oppfylle outsider-rollen, men det blir noe statisk over hans blikk på Mare så vel som Easttown.

4— Han nye knirkete partneren til Zabel er herlig tørr, kjip type. Episodens komiske høydepunkt er da Zabel forteller at han og studiekompisene tømte ryggen i bagasjerommet hans. Zabel seiler opp! PS: Dersom du som meg ble dypt imponert over Evan Peters eminente fyllespilling i forrige episode, anbefales denne artikkelen.

5— Jeg er kanskje farget av all den sosialrealistiske krimmen jeg har lest og sett fra Bostons forsteder og tilsvarende harde, grå steder. For jeg kjøper konflikten mellom Mare og eks-svigerdatteren om vergerollen for stakkars lille Drew. Det tilsvarende stresset med Dylan og DJ synes jeg virker mer konstruert. Scenen da han går med puten bort til barnesengen ble for mye.

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!

Mare of Easttown ep 3: Sjokkerende avslutning

HBO-serien Mare of Easttown fortsetter å dominere mandagene i heimen. Her er fem spoilerfulle ting jeg tenkte på etter ukens episode.

Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?

Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger. 

1— Det er interessant hvordan kirken presenteres. I den første episoden var den lokale presten introdusert som en jovial, nabotype som måtte ta litt dritt fra Mare (det må alle). Først nå rettes søkelyset på ordentlig mot den lokale diakonen, som ikke bare har et fromt smil rett fra Planet Nevemagnet, men som dumper sykkelen til Erin i elven på tampen. Det virker åpenbart at serien ikke skulle gå rett i strupen på kirken, men heller lulle de dem inn i tankene våre. Klassisk krimtriks, det funker som en kule i en Korn-video.

2— Middagsscenen med Richard og Mare var ukomfortabel stemning fra øverste hylle. Hans velmenende tone. Hennes åpenbare antipati mot å ta råd. Elefanten i rommet: Mare trenger noen å snakke med. Hun har ikke rett hele tiden. Familieproblemer er noe ordentlig dritt.

3— Mare hadde definitivt ikke rett når hun plantet heroin i bilen til svigerdatteren! Det må hun også betale for. Jeg skal innrømme at jeg ikke så verken handlingen hennes eller konsekvensene komme. Her snakker vi rusreform next level! Jeg skjønner heller ikke hvordan serien skal skrive/snakke seg ut av den floken. Spennende.

4— Siobhan seiler opp som favoritt. Spyscenen i college radio-studio etterfulgt av ung flørt mellom Siobhan og radioverten var romantisk gull . Samtidig var det et varsel om at Siobhan kommer til å få et helvete på privaten med sin spyende stonerkjæreste. Lykke til!

5— Det er lenge siden jeg har sett noen spille bardrita så sterkt som Evan Peters i rollen som Craig Zabel.  Skål.

…og er det bare meg, eller er det fint å ha en serie som ligger og murrer i bakhodet hele uken? Det skjer så mye i hver episode, at det blir givende å la seriens røde tråder og hemmeligheter få spille fritt i en uke. Det er gøy å kaste seg over episode etter episode, men det er enda bedre å la en slik kvalitetsserie få puste ordentlig mellom slagene.

Mare of Easttown: beste start siden True Detective?

Denne uken var det premiere på Mare of Easttown på HBO Nordic. Siden kollega May Synnøve anmeldte for Aftenposten, rakk jeg ikke å se serien på forhånd. Da ble det til at jeg se første episode på HBO Nordic da den ble sluppet denne uken. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt forberedt på hvor vilt bra serien skulle være.

Kate Winslet spiller Mare Sheehan. Hun er politidetektiv i en småby i Pennsylvania. Koloritten minner om Ben Afflecks sterke filmatisering av Dennis Lehane-romanen Gone Baby Gone. Klassemessig er vi et sted mellom fattigdom og arbeiderklasse, slik vi så i Boston-baserte Gone Baby Gone.

Mare Sheehan er sur og mutt, men virker som en drivende god politikvinne. På hjemmefronten skal eksmannen – som også er naboen hennes – gifte seg på nytt. Mare har ansvar for et barnebarn, uten at vi umiddelbart får forklart hvorfor. Et annet sted i byen er en veldig ung alenemor i bitter strid med eksen, hans nye drittkjæreste og sin egen pappa.

Det legges ut mange kjipe stemningstråder. Mare of Easttown har likevel en åre av varmt blod som pumper gjennom hver eneste scene. Krimplottet som forsiktig brettes ut (skal ikke spoile) sender tankene i retning Twin Peaks og Mystic River, men veies opp av nydelige familiescener, en sjarmerende barsekvens (Guy Pearce hjertetegn) og Mare som er oppgitt, men aldri gir opp. Mare virker som hun har valset rett inn i en oppgradert amerikansk utgave av Happy Valley, større kompliment er det knapt mulig å servere.

Beste krim på årevis: Happy Valley

Det er også imponerende hvor mye informasjon serieskaper Brad Ingelsby (han skal vi komme tilbake til!) pakker inn i episoden uten at det føles tvunget. Alle de involverte karakterene tegnes raskt opp med dybde og skarpe konturer. Samtidig etablerer han en tindrende spenning jeg ikke kan huske siden første episode av True Detective.

Mandagene fremover er herved booket til fast avtale med Mare Sheehan.