Historien om agenten Wilhelm Holst er så usannsynlig at den bare kan stamme fra virkeligheten. Vi leser Eit hemmeleg liv om den norske krigshelten.
Når jeg leser bøker om den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, hender det at jeg stopper opp: Hvordan ville jeg selv manøvrert i det ideologiske landskapet på denne tiden? Spørsmålet kan virke selvopptatt, men går egentlig til kjernen av hvorfor vi leser historie.
Ville jeg blitt fascistisk kollaboratør? Hadde jeg vervet meg som sosialistisk frivillig i Spania, eller blitt SOE-agent?
Sannheten er at tilfeldigheter og ytre omstendigheter langt på vei styrer livene våre. Ta Wilhelm Holst, den ukjente krigshelten som Sigrun Slapgard skriver om i den uhyre spennende og stemningsfulle virkelighetsthrilleren Eit hemmeleg liv (Samlaget 2020).
Holst var en middelaldrende forretningsmann på randen av konkurs. I utgangspunktet ingen idealist. Likevel ble han virvlet inn i en malstrøm som gjorde at få nordmenn gav et større bidrag til den antifascistiske sak enn ham.
Eller hva skal man si om bårebæreren som redder livet til utallige Spania-frivillige under borgerkrigen 1936-38? Som blir rekruttert av den britiske sabotasjeorganisasjonen SOE til hemmelige oppdrag i Frankrike?
Men dette er bare en flik av en historie så dramatisk at den knapt kunne blitt diktet opp. Mens kona er i Norge med de tre barna, innleder Holst et forhold til den britiske agenten Madge Addy. Under kampene i Norge våren 1940 blir de to tenåringssønnene skutt som represalier av fremrykkende tyske soldater. Det er så hjerteskjærende at vi knapt kan forestille oss det.
Til tross for dette, eller kanskje derfor, blir Holst sentral i å organisere fluktruter for flyktninger i Frankrike. Samtidig leder han en fransk motstandsgruppe gjennom grumsete farvann av kollaboratører og angivere i spionredet Marseille. Få andre nordmenn kan skryte av å ha mottatt både den franske æreslegionen og vår egen St. Olavs orden i krigstid.
Leseren blir sittende ytterst på stolen: Hva slags materiale er det denne fyren er laget av? Kanskje er det umulig å svare på. Men trolig er sannheten at en høyttravende idealist ikke ville kommet fra denne fortellingen i live.
Noen andre boktips fra samme tid:
Krigens penn
av Sigrun Slapgard (2002)
— Historien om den norske krigskorrespondenten Lise Lindbæk var mitt første møte med Slapgards fortellerkunst. Et veldig bra portrett av en spesiell dame – og samtidig et godt tidsbilde.
Agent Zigzag
av Ben MacIntyre (2007)
— Apropos iskalde agenter: Eddie Chapman var en britisk småkjeltring som klarte å jobbe for både briter og tyskere under krigen. Her er også Norge godt representert, Agent Zigzag jobbet også i Oslo under krigen. En ellevill historie.
Homage to Catalonia
av George Orwell (1938)
— Har en forfatter noen gang klart å fange 1900-tallets ideologiske strid mellom fascisme og sosialisme – og internt på venstresiden – like godt? Tror ikke det. Orwells selvbiografiske historie er samtidig en rå krigsskildring. Denne bør alle tenkende mennesker lese. PS: Den norske utgaven er så vidt meg bekjent ikke lenger tilgjengelig, men enkel å finne på engelsk.
