Det går unna i Easttown! Denne uken fikk vi nok en tettpakket episode, så jeg kaster bare ut i de fem første tingene jeg kommer på. Utenom disse elementene må selvsagt også Richards fravær, Zabels klønedate, prestejuling og Mares nervøse badeopptreden nevnes.
Les også: Mare of Easttown ep 1, beste start siden True Detective?
Les også: Mare of Easttown ep 2, årets cliffhanger.
Les også: Mare of Easttown ep 3, sjokkerende avslutning!
Les også: Mare of Easttown ep 4, overraskende eller bare for koko?
1— Det var visst ikke så vanskelig å finne kidnapperen, men herre min hatt så spennende det var! Rene Se7en-thrilleren! Den sjuskete baren hans fikk jeg lyst å besøke en sen tirsdagskveld for noen pilsners og et par rørete shots. Zabel har seg selv å takke for at han ikke lever lenger, snakk om å nøle og mangle handlekraft. Han ventet jo i et kvarter mens halve Easttown banket på et rusten rør og han stirret på en Winston-pakke. Mare viste heldigvis noe mer handlingsvilje. Betyr dette at det er over allerede? Jeg har tidligere nevnt Gone Baby Gone som en inspirasjon for Mare Of Easttown, og der skjedde noe lignende. Klimakset nås, krimplottet avrundes, og så – boom – kommer avsløringen som snur opp ned på alt. Kan det skje her? Siden det er to episoder igjen, må det jo skje noe.
2— Blant annet får vi sikkert vite at Lori’s svoger Billy er far til DJ, Erins barn. Den scenen i sofaen da Mare snuser i Erins opphold hos Billy var intens.
3— Har Mare of Easttown blitt Gilmore Girls? Scenene da Bettys ektemann utpekte Mares mamma som elskerinne var null prosent krimthriller og hundre prosent geriatrihumor. Men var det morsomt? Veldig! Jeg lo nesten like mye som Kate Winslet.
4— Hva er opplegget med Dylan? Først var han hovedmistenkt og rasshøl. Så ble han frikjent, men fremdeles drittsekk. I forrige episode ble han et øyeblikk uthengt som potensiell barnemorder, før vi fikk et gram sympati for hans omtanke for babyen som ikke er hans likevel. Nå brenner han dagbøker, dumper kjæresten kaldt, bøffer ungens operasjonspenger og er mer rasshøl enn noensinne.
5— Det må sies: Mare of Easttown har virkelig ikke blitt det jeg trodde den skulle bli. Fra hardkokt, blek krim har den slått ut i full blomst som småbydrama, geriatrikomedie, tenåringsangstfortelling og plott-twist-festival. Det er mye her jeg skulle vært sur på eller latt meg irritere over, men jeg tar meg i å snakke til skjermen, peke på hovedpersonene og kvekke engasjert over noe som har skjedd. Underholdning og engasjement trumfer av og til kritisk pekefinger. Jeg gleder meg dog til Mare of Easttown er ferdig, sånn at serien kan synke ned i godstolen og få sin endelige dom. Akkurat nå er det eneste sikre at jeg ikke har anelse hvordan dette skal ende.
