Dette er Hannelore Cayre. Hun har skrevet det franske svaret på Breaking Bad og Weeds, den fantastiske krimromanen The Godmother.
Madame Patience Portefeux er en 53 år gammel enke som mistet alt da hennes suksessrike ektemann brått døde over middagsbordet. Døtrene er flyttet hjemmefra, og hun bruker pengene hun tjener som oversetter for politiet til å betale pleiehjem for sin stadig sykere mor.
Moren er jøde fra Wien, mens faren var en driftig fransk-tunisisk smugler, så Patience vet det meste om både jiddisk kultur, arabisk språk og ulovlig frakt av varer over grenser. Politiets overvåkningstjeneste bruker henne som frilanser når de skal oversette avlyttede samtaler mellom arabiske hasjsmuglere, så på snedigste Breaking Bad-vis sitter plutselig den voksne franske enken med 1,2 tonn hasj av beste sort i hendene. Heldigvis for henne har hun jobbnotatene fulle av folk som trenger nye forsyninger cannabis, så hun setter i gang med å bygge opp igjen formuen hun mistet da mannen tok kvelden. Klinger litt som Nancy i Weeds, eller? Jepp, og det er bare et kompliment, for The Godmother går virkelig i egne retninger.
Med på laget er en pensjonert narkohund og en uvitende politimannkjæreste, og gjennom 192 kjappe sider får vi lesere bli med Patience bakover i familiehistorien hennes. Gjennom Hannelore Cayres lettleste og medrivende The Godmother forteller hun om moren som slapp unna nazistene under krigen, faren som skjøt innbruddstyver, døtrene som ble strengt oppdratt og sus-og-dus-livet som brått tok slutt. Samtidig gir avlyttingen og hennes egen bakgrunn som innvandrerbarn varm innsikt i immigrantlivet i Frankrike, og mot slutten topper det hele seg med den kinesiske nabokonen som frivillig blir involvert i hasjdramaet. Alt dette er limt sammen av de nydeligste beskrivelser av turer til luksushotell i Sveits, foreldrenes rare og beskyttende bondegård, desperate pårørende på pleiehjemmet og arabergangsters kledd i PSG-drakt og Louis Vuitton-magetaske. Sjekk bare her, når den 53 år gamle enken treffer sine nye hasjkontakter for første gang:
I recognised my contacts as soon as I arrived. A joy to behold. Porsche Cayenne with tinted windows parked in a disabled parking spot and surrounded by discarded fast-food wrappers. Rap music and air-con blasting, doors open. They were fat bastards with stringy chin-strap beards minus the moustache, cropped pants, flip-flops, Fly Emirates Paris Saint Germain T-shirts accentuating rolls of lard. To top it off, a dash or two of summer-chic accessorising: a Louis Vuitton clutch resting on the paunch along with Tony Montana mirrored sunnies.
Their favourite films are Fast and Furious 1, 2, 3, etc, up to 8, and Scarface. They’re all on social media – whether they’re in the slammer or on the outside – and from their posts you’d think they were working at Louis Vuitton and studying at Harvard. They exchange grand statements in which Sunni Islam (the part relating to polygamy, mainly) is cut with Tony Montana’s cult comebacks and lines from rappers with over five hundred million YouTube views.
The Godmother er like deler spennende narkokrim og vakre memoarer, og på sitt underlige vis er den korte romanen blytung samtidig som den er lekende lett. Patience snakker om fanger som får skjært over strupen og arrestanter som skyter seg foran henne som om det er beskrivelse av frokostbordet en vanlig lørdag, mens oppveksten og foreldrene males utover lerretet med den fineste pensel. Dette er den fineste, rareste og mest originale spenningsromanen du kommer til å lese i 2019.