Wow! Debutanten Alex Michaelides har skrevet en psykologisk thriller som vasker gulvet med konkurrentene. The Silent Patient har alt: en taus hovedperson, en ivrig psykiater, døde motefotografer og en vill tvist. 

Det skjer ikke ofte lenger, men i blant hender det at vi lukker en bok og umiddelbart begynner å lese den på nytt. For å lete etter hintene vi overså, for å se om den rystende overraskelsen kunne forutsees.

The Silent Patient skrevet av den britiske debutanten Alex Michaelides er en sånn opplevelse. Den psykologiske thrilleren er allerede omgitt av en tykk hype på begge sider av Atlanteren og føk rett inn på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste. Michaelides er attpåtil (mislykket) filmmanusforfatter, så her lukter det storfilm om ikke lenge.

Les også: Our Kind of Cruelty – da han stalket henne

Så hva er greia? På de første sidene får vi den tragiske historien om Alicia Berenson, en vellykket malerinne som en kveld skyter ektemannen i ansiktet, blir dømt til tvungen psykiatrisk behandling og aldri mer sier et ord.

Det er selvsagt her jeg-fortelleren, psykoanalytikeren Theo Faber, dukker opp. Å behandle Alicia er en mulighet han ikke kan la gå fra seg. Å lage en thriller der den ene hovedpersonen ikke sier noe burde være nesten umulig, men Michaelides bruker den psykiatriske anstalten smart. Stemningen er illevarslende, her er det mange folk som har noe å skjule. Og så…

Les også: Flink pike/Gone Girl: thrillersensasjon!

Det har gått inflasjon i psykologiske thrillere; det er krimlitteraturens nye samlebåndsvare etter nordic noir. Men som med alle forslitte trender: Gjøres det godt nok, er selvsagt ingenting bedre. The Silent Patient har et vendepunkt som automatisk løfter den himmelhøyt over det meste av sjangeren den er en del av. Fra å være en alminnelig spennende debut, blir den til den beste psykologiske thrilleren siden Gone Girl og Piken på toget. Så stor er verdien av en perfekt twist.