Topp 5 kuleste karakterer i A Game of Thrones

Hvem er de kuleste karakterene i A Song of Ice and Fire: A Game of Thrones, også kjent som første sesong av HBO-serien? Vi kårer Topp 5.

Det siste halvåret har bloggkollega Aslak brukt enhver anledning til å fortelle meg – og dere lesere – hvor briljante Game of Thrones-bøkene er. Altså A Song of Ice and Fire-serien, hvor den første boken heter A Game of Thrones.

Og siden man skal høre på bokanbefalinger, har jeg nå lest bok 1, A Game of Thrones. Resultatet? Fullstendig hektet: Jeg fikk samme opplevelse som da jeg leste Saabye Christensens Beatles som 15-åring, som da jeg kom i gang med Ringenes herre som 18-åring, eller som den euforiske følelsen av å oppdage Harry Bosch på begynnelsen av 2000-tallet. Du vet når du ikke klarer å legge noe fra deg, og egentlig bare vil dukke hodet inn i den magiske, fascinerende verden en forfatter bygger for deg? Sånn.

Så da må jeg skrive om det også, selvsagt. Så her er min liste over de fem kuleste karakterene i den første boken, som da også nødvendigvis blir den første sesongen av TV-serien. Derfor enkelt og kanskje forvirrende illustrert med bilder fra serien. Uansett, her teller vi ned fra 5 til 1:

5. Mirri Maz Duur

— Hun heksedamen som blir reddet av Daenerys Targaryen Khal Drogo og gjengen plyndrer og voldtar, før hun betaler tilbake med å drepe Khal Drogo sakte som hevn. Handlingene hennes er gamechangers på mange måter: hun dreper jo både Khal og barnet han og Daenerys venter, som igjen fører til at dragene våkner til liv, men hun sørger også for Daenerys endelige forvandling fra naiv fjortisjente til pragmatisk, kynisk herskerinne og drageeier. Måten George R.R. Martin sakte og sikkert sniker inn tvil hos leseren er perfekt spenningsoppbygging. For i likhet med Dany tenker jo vi først at hun er takknemlig, men hun tenker hele tiden fuck det!, og kjører på med onde kremer og sataniske vers. Skikkelig heksekjerring.

4. Eddard Stark, aka Ned

— Jeg burde kanskje hatt med noen av de sleipe folkene på hoffet, Lord Petyr eller spionmesteren Lord Varys, men samvittigheten min går for Ned Stark. Mest fordi hans skjebne, halshugget for sin manglende evne til å mestre maktspillet, er et frempek om at i A Song of Ice and Fire er det bare å glemme godhet, tilgivelse og naive holdninger som å synes synd på noen. Ned Stark prøver å gjøre det riktige, han kjemper desperat for å holde seg til kodene som er programmert i DNA-et hans, men når alt kommer til alt blir han spilt ut på sidelinjen og nedverdiget, drept og utstilt til spott og spe. Kjipt for han og familien, men suverent for handlingen.

3. Robert Arryn, aka Sweetrobin

— Han gærne sønnen til Lysa – Cathlyn Starks søster – er ikke en stor karakter, men han har betydning på flere måter. For min egen leseopplevelse sørget han for den største wooooaaah-for-en-koko-gjeng opplevelsen i boken: da Cathlyn kommer til slottet til Lysa, og den bortskjemte lille gutten står oppreist og patter på morens bryst, før han utbasunerer “I want to see bad man fly!” om Tyrion i fangenskap. Snakk om dårlig barneoppdragelse, Joffrey fremstår jo som en takknemlig liten prins i forhold. Robert Arryn er lite med i boken, men George R.R. Martin klarer å gjøre ham til en herlig og ekkel bikarakter i løpet av noen få sider. Samtidig viser hans sjeleliv hvor fucked up moren er, og rettssaken mot Tyrion, med Lysa og Robert som anklagere, er viktig for fremdriften.

2. Tyrion Lannister, aka The Imp

— Makan til karakter skal man lete lenge etter i litteraturhistorien. Tyrion Lannister er en perfekt miks av sarkastisk og karismatisk, lat og kåt, tørst og sulten, morsom og frekk. Historien om hvordan farens soldater én etter én voldtok det han trodde var hans første kjærlighet (men som var en prostituert bestilt av broren Jamie Lannister) er tåredryppende og enormt ubehagelig, men bidrar til å gjøre Tyrion til en mann man forstår, og vil godt. Han er kanskje en liten mann i størrelse, men som punchlineleverandør er han den mest høyreiste kongen av dem alle.

1. Daenerys Targaryen, aka Daenerys Stormborn aka Dany

— Mens jeg leste denne første boken i A Song of Ice and Fire-serien, tok jeg meg selv ofte i å håpe at neste kapittel skulle handle om Dany. Fikk ikke nok av historien hennes. Forvandlingen fra underkuet lillesøster via slavesolgt kone til stolt mor og til slutt flammemotstandsdyktig dragedronning er mektige saker. og etter hun driter seg ut med å stole på den flatnesede trollkvinnen (se 5. plass), tar hun ansvar og transformerer seg til den mest larger-than-life karakteren i et overbefolket univers av drøye karer. Avslutningssekvensen, hvor hun blir funnet i flammene, og “for the first time in hundreds of years, the night came alive with the music of dragons” er noen av det beste som er skrevet i spenningslitteraturens historie. Daenerys Targeryen er hovedkarakteren som muliggjør den avslutningens episkhet.