Om den leverer? Det kan du trygt si. NB: Spoiler Alert!
Et dulgt opplyst tankskip. En mann vi først tror har sex i et badekar. Det viser seg at han sitter blodig, vettskremt og fastbundet mens han stirrer inn i en tv-skjerm. Han får revet seg løs og stormer gjennom skipet, farget i den grønne fargesjatteringen som har blitt dansk noirs foretrukne lyssettng. Ingen besvarer Mayday-oppkallingene hans. Mannen hopper i vannet.
Det var med store forventninger jeg benket meg for å se første episode av Forbrytelsens tredje sesong. Og dette er mitt umiddelbare forsøk på å gjengi åpningsscenen. Vi skjønner snart at det handler om dansk rederibusiness, nærmere bestemt giganten Zeeland, anført av en nyskilt og tilsynelatende douchy millardær ved navn Robert Zeuthen, som truer med å outsource virksomheten til andre land, midt i Danmarks økonomiske krise.
Midt oppi dette: En statsminister som vi har sett flere av i danske serier de siste årene, med en entourage av en ung mann og tiltrekkende karrierekvinne som må håndtere Zeeland-saken. Hvorfor er danskene så jævlig gode på akkurat strenge og smarte kvinnelige politiske rådgivere? Det er et av mange ubesvarte spørsmål når man ser første episode.
Og så var det Sarah Lund da. Som alle hardkokte detektiver er hun lei av jobben og skal trappe ned etter 25 årsjubileet i politiet. En ung og ivrig jypling dukker opp – åpenbart sidekick-materiale. Og jommen kommer ikke også kjekkasen og PET-mannen (PET er danskenes PST) Nikolaj Lie Kaas forbi og blander seg inn i saken.
Det blir veldig, veldig spennende dette. I likhet med for eksempel Homeland bruker Forbrytelsen en relativt fastsatt spenningskurve, der de første tre fjerdedelene av episoden er relativ langsom og karakterbyggende, før tempoet økes kraftig det siste kvarteret. Fokuset ligger på de tre hovedingrediensene vi kjenner fra de to første sesongene: Etterforskerne, storpolitikken og familieintrigene.
Ingenting av dette er nytt i krimmens verden. Men jeg vet om få stories som makter å sy bestanddelene som godt sammen som i danskenes serieflaggskip. Alt stemmer: Skuespillerprestasjonene, det visuelle bylandskapet, den sosiopolitiske tematikken, den økende spenningskurven. Statsministeren og hans folk er det eneste subplottet jeg enda er i tvil om. Der har Borgen hevet standarden siden Lars Mikkelsen gjorde sin entré i Forbrytelsen 1 som ordførerkandidat. Men det kan godt hende de får det til, det også.
Min eneste innvending mot Forbrytelsen 3 så langt er hvor langt Søren Sveistrup og hans glimrende manusteam tør å ta historien. Og det er ingen innvending, det er en vag antakelse. Ut fra hendelsene i første episode kan jeg allerede se for meg ganske konvensjonelle måter å skape spenning videre og få historien til å gå opp. Jeg håper de våger å utfordre sjangeren videre – mindre tradisjonell politikrim, mer i retning The Sopranos, The Wire og Breaking Bad. At vi i det hele tatt drar den sammenlikningen, viser hvor gode danskene har blitt på tv-drama.
Men jeg har et råtips, basert på magefølelse etter å ha sett første episode. Og det er at Sarah Lund ikke overlever serien.
PS: Synes selv det gikk fint å se den på dansk uten teksting.
Hvis dere gjør som oss, ser dere episoden her
Hva mener dere? La oss høre i kommentarfeltet!