Yellowstone: Dynastiet på ranch, skrevet av Sicario-mannen

Bransjens beste manusforfatter skriver moderne western fra Montana, og Kevin Costner har hovedrollen. Yellowstone er et familiedrama av dimensjoner.

GULLPENN: Om du er blant dem som ikke får nok av gullpennen til Taylor Sheridan, er det bare å finne frem notatblokken. Om du tenker mmmmmhææ? til navnet Taylor Sheridan, så kjenner du muligens titlene hans: Sicario, Wind River eller 2016s aller beste film, Hell or High Water? Sheridan har skrevet, regissert og/eller spilt i alle disse, og nå er han aktuell med serien Yellowstone.

USAs STØRSTE LANDEIER: Kevin Costner spiller John Dutton, eieren av USAs største ranch/landområde. Yellowstone ligger majestetisk plassert i Montana, mellom andre gigantrancher, indianerreservater og fjonge golfklubber. I mellom dukker også grizzlybjørner, ulver, droner og kinesiske turister opp, men det er ingen tvil om hvem som er hovedpersonene: Dutton-familien.

FIENDENE PRESSER PÅ: Dutton har tre barn – alkoholiserte og supersmarte Beth, advokaten Jamie og utstøtte Kacey – pluss spøkelsene av den konen og den eldste sønnen, som begge døde tidlig og tragisk. Rundt ranchen presser fiendene på, enten det er den hevn/rettferdighetstørste sjefen for indianerreservatet – Rainwater, California-forretningsmannen Dan Jankins eller den gode gamle Fortiden.

STORSLAGENT FAMILIEDRAMA: Det som utspiller seg i de ni episodene er et storslagent familiedrama, men også en historie om når det gamle USA møter fremtiden. «Jeg synes ikke én mann skal eie så mye land, alle burde dele det», sier en kinesisk turist indignert til Dutton, som  foraktelig svarer «This is America, we don’t share land here». Kanskje ikke, men Duttons problem i corporate USA er at om man ikke deler land, kan man uansett tvinges til å selge det.

GLEM MCGREGOR/KHABIB: De tre gjenlevende barna er gnistrende godt skrevet av Sheridan, men favoritten er utvilsomt Beth. Hun lever av å knuse selskaper og ødelegge karrierer, og den giftige tungen hennes er så marinert i brandy at man blir både beruset og bedøvet av å være i nærheten. Bygd og land, aldri hand i hand. Scenen da hun verbalt kræsjer med farens elskerinne – som også er Montanas guvernør – er det råeste oppgjøret siden Krystle og Alexis barket sammen i putekrig i 1982. McGregor-gjengen og Khabib-bøllene  som halvnakne klasker til hverandre har ingenting å stille opp med når Lynelle og Beth fyrer iskalde språklige knyttnever gjennom rommet.

ARV/SUCCESSION: Ikke rent sjelden vandrer tankene til Dynastiet og gamle såpeoperas når jeg ser på Yellowstone, men den mest oppdaterte referansen blir Succession, HBOs sterke nykommer av året. Tenk at delstatspolitikk, hesteavl og eiendomsskatt kombinert med kriminelle cowboys, fattige indianere og golfspillende milliardærer skulle bli en så kruttsterk miks som i Yellowstone? Forholdet Costner har til sine barn kan ikke dekkes av uttrykket Tough Love, her er det knallhardt med islett av kjærlighet som teller.

BILDER OG FOLK: Landsskapsbildene er nydelige å bivåne på flatskjermen, Sheridan doserer ut nok elitereplikker til å fylle et nachspiel, og skuespillerne – fra Kevin Costner som John via Kelly Reilly som Beth til Brecken Merrill som unge Tate Dutton – stortrives åpenbart med historien og figurene de er satt til å gestalte.

MUSIKK: Jeg er ikke stor tilhenger av aproposmusikk, men i Yellowstone fungerer det utmerket. Spesielt overraskende var det å høre låt etter låt fra Maynard James Keenan-bandene Puscifer og A Perfect Circle, men også friske country-artister som Ryan Bingham (som får en rolle halvveis uti sesongen), Whiskey Myers og Uncle Lucius får godt med plass. Les mer om lydsporet her.

MEN HVOR KAN DU SE YELLOWSTONE? Jeg vet foreløpig ikke hvem som skal vise Yellowstone i Norge (jeg har sett på amerikansk iTunes), men håper det blir avklart fort. Dette er en serie man bør få med seg i høst.